Avtalen kun studentene holder

Avtalen kun studentene holder

Vi har i dag ikke noe annet valg enn å møte tidsnok opp til eksamen eller å levere inn hjemmeeksamen på minuttet. Dette er regler studentene forplikter seg til å følge, og konsekvensen av å ikke oppfylle kravene kan være at vi mister studieretten eller får eksamen erklært ugyldig. Man skulle jo tro at å levere en god eksamen var studentenes eneste kamp i denne sammenheng, men den gang ei. Når eksamen er levert er det fremdeles to kjente fallgruver vi står overfor, nemlig forsinket sensur og kvaliteten til begrunnelsene på eksamen. Ja, når vi først etterspør dem da.

 

Fallgruvene er ikke noe ny tematikk for studentene, og heller ikke på Universitetet i Agder (UiA). Vi kan nærmest peke på at det i dag eksisterer en mentalitet der universitetet ikke alltid utviser samme villighet til å følge de formelle spillereglene – for det er visst forskjell på studenter og ansatte. Vi stiller oss derfor det noe betimelige spørsmålet: hvorfor kan undervisere levere forsinket sensur, når studentene får stryk bare de streifer minuttet etter deadline?

 

La oss understreke at å få bukt med forsinket sensur, eller å få en god begrunnelse på eksamen ikke er urimelige krav. Faktisk er det slik at studenter gjennom Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker og Lov om universiteter og høyskoler både har krav på å få sensuren i tide, men også tilstrekkelige begrunnelser når de etterspør dette. At universitetet velger å spille med andre spilleregler enn de som formelt eksisterer mellom dem og studentene, er enkelt sagt et lovbrudd.

 

I Studentorganisasjonen i Agders (STA) arbeid med tematikken spurte vi våre medstudenter gjennom sosiale medier om deres erfaringer knyttet til de to problemstillingene. Kritikerne til denne artikkelen vil nok argumentere for at det ikke er et representativt syn for hele studentmassen, og det har de rett i. Derimot burde fokuset flyttes. I stedet for å diskutere representativitet, må vi hige etter å løse de utfordringene som ligger foran oss. Vi må utvikle et tankesett der én student som opplever forsinket sensur eller dårlige begrunnelser på vårt universitetet, er én student for mye.

 

Vår studentorganisasjon har flere ganger tatt opp problematikken, uten at det virker som vi har beveget oss en tomme. Universitet- og høgskoleloven sier ettertrykkelig at med mindre det finnes særlige grunner skal sensuren foreligge innen tre uker. Hvorfor får vi da tilbakemeldinger om at studenter, selv en halvannen måned etter fristen, enda ikke har fått sensuren? Dette er ikke bare en enkelthenvendelse, men flere.

 

Lovene som sikre studentenes utdanning sier også at de har rett til å få begrunnelse på enkeltvedtak, som i denne sammenheng er karakterfastsettingen. Nok en gang spør vi hvordan det kan ha seg at våre studenter som ønsker begrunnelse, opplever å ikke få den? Nevnte lover sier til og med at begrunnelsen som gis skal være tilstrekkelig for å forstå egen prestasjon og resultatet som foreligger. Det er da vi slår øynene opp, fordi våre egne studenter gir tilbakemelding om at begrunnelsen som er mottatt sier: ”studenten har skrevet en besvarelse om har i seg alle elementene som må til for å oppnå karakteren man har fått”. Er dette en tilstrekkelig begrunnelse? Vi mener nei.

 

Vi skal ikke svartmale situasjonen helt. Vi vet at det finnes mange som ser begrunnelse som et godt hjelpemiddel for bedre læringsutbytte, og derfor gir grundige begrunnelser. Vi vet også at det finnes de som gir sensur innenfor tiden – og hvor det i noen tilfeller er eksamenskontorets saksbehandlingssystem som stopper opp. Vi ønsker derimot at sensur innenfor tidsfristen og tilstrekkelige tilbakemeldinger må bli en del av vår sektor, og vårt universitets struktur. Ikke at det bare skal være et lovverk som omfavner noen få studenter, fordi de var så heldige å ha rett vedkommende som fagansvarlig.

 

Vi vet at universitetet vårt etterstreber høy kvalitet. De er i gang med utarbeidelse av lokale sensorveiledninger og har nettopp vedtatt et nytt kvalitetssystem, likevel løfter vi diskusjonen; hvordan ønsker UiA at studentene omtaler universitetet sitt på- og utenfor campus? At studentene i kjølvannet av hver eksamensperiode opplever å få forsinket sensur eller dårlig kvalitet på tilbakemeldingene, tør vi påstå har en negativ innvirkning. Det har en negativ innvirkning på den formelle – så vel som den sosiale kontrakten, hvor en konsekvens er at den gjensidige tillitten mellom universitetet og studentene settes på spill.

 

Det er ikke mye vi krever, men at lovens bestemmelser følges opp med gode systemer og kontrollrutiner bør vi kunne forvente.

 

Vi overholder tross alt vår del av avtalen, og nå er det på tide at UiA gjør det samme.

 

Skrevet av:

Kai Steffen Østensen, leder – Studentorganisasjonen i Agder (STA)

Benedicte Nordlie, fagpolitisk ansvarlig (STA)

Skrevet i samarbeid med Fag- og forskningspolitisk utvalg STA.

No comments